Når du skal på Parkbiografen i Skien, for å se forestillingen Peer på pub, skapes det noen forventninger.
Forventninger om pubteater. De forventningene ble ikke innfridd, og det er jeg glad for. Det ble mye bedre enn det jeg tenkte at Peer på pub som pubteater kunne være.
Regissør Ida Høy har laget en veldig fin Peer Gynt, som starter i lett slentrende stil, kanskje vel litt slentrende i starten. Men fra Peer sitter i baren er forestillingen i gang på skikkelig.
Parbiografen kler oppsetningen, hele rommet tas i bruk.
Forestillingen er variert. Den veksler fint mellom det helt enkle og rene til det mer grovkornede uttrykket. Med enkle virkemidler kreves ofte mer av skuespillerne. Og skuespillerne, de leverer! Spesielt må nevnes Martin K Østenson som Peer, en perfekt Peer på alle måter. Leken, og akkurat passe eplekjekk slik vi liker Peer. De andre skuespillerne som spiller flere roller, fungerer også veldig godt. De er gode i det de gjør. Den grønnkledde er kanskje den mest spektakulære. Mor Åse er annerledes enn det vi er vant til, yngre og sterkere på et vis. Det er en fin vri, men når det er sagt synes jeg ikke Mor Åses død fungerte så godt. Mor Åse døende på en bardisk, ble forstyrrende for meg.
Espen Gjelstad Gundersen sitter med elpiano på scenen hele forestillingen, og gir et vakkert tonefølge til syngende skuespillere. Han blir en fin del av oppsetningen med sin plassering på scenen.
Det synges låter av The Doors, Prince m.m, men det er Griegs musikk som får mest plass. Og akkurat det var veldig uventet. (Et like godt valg som å ha Kåre Nordstoga på orgel i Brand). Solveigs sang ble nydelig fremført, og kanskje det som berørte meg aller mest. Ikke bare sangen, det var noe med skikkelsen, tilstedeværelsen og noe genuint vakkert i det lille, men akk så store, uttrykket denne sangeren har.
Denne oppsetningen er god. Men om man forventer en skrålete, komisk og burlesk Peer Gynt – så er det ikke det man får. Med unntak av den Grønnkledde kanskje. Slik sett lever ikke forestillingen helt opp til navnet sitt, synes jeg. Puben er ikke viktig nok for handlingen. Peer på pub krever nok et noe mer lyttende publikum enn et det du finner på en pub en vanlig torsdag. Forestillingen var litt lang idag, men oppsetningen skal leve videre som stykkevis og delt. Slik konseptet legger opp til. Vel blåst til Lerkefugl produksjoner
Helleristninger.no 